Vi vil gjøre Lillestrøm til «Naturens drømmekommune»

Fotocredit: Mona Vestli

Naturavtalen som Norge undertegnet i desember 2022, forplikter oss til å verne 30 % av representativ natur. Det må også gjelde for alle kommuner, hvor arealene disponeres. Lillestrøm har i dag vernet 9 %. Vi har derfor litt å gå på.

30. august 2023

For å følge opp Naturavtalen, vil vi kartlegge naturverdiene i kommunen, og unngå å bygge i viktig natur. Når kommuneplanens arealdel skal rulleres, må vi foreta en konkret vurdering av planens virkninger for klima- og naturhensyn.

Naturmangfoldsplan er på vei – det blir et viktig grunnlag
Det er skikkelig stas at utarbeidelse av naturmangfoldsplan for Lillestrøm er godt i gang, og ventes ferdigstilt i 2023. Dette var en av de første tingene vi i MDG fikk gjennomslag for i denne valgperioden. Kommunen vår har mye verdifull, unik og flott natur, og for å vite hva vi skal ta vare på, og hvordan, må vi først vite hva vi har.

Lillestrøm skal bli en arealnøytral kommune
Vi vil følge opp vedtaket om arealnøytralitet som vi fikk inn i plattformen for posisjonen i 2019. Lillestrøm MDG er strålende fornøyde med at kommunen, som følge av vårt forslag, har utarbeidet et arealregnskap. Som alle andre regnskap er målet at det skal gå i balanse, kanskje til og med litt i pluss. Videre er det vedtatt at kommunen skal styre mot arealnøytralitet. Det betyr i praksis at vi ikke kan bygge ned nye områder med urørt natur. Vi jobber hardt hver dag for å oppfylle målet, og ta inn over oss hva naturkrisen faktisk krever av oss; og da er punkt 1 å erkjenne at hovedårsaken til den dramatiske nedgangen i artsmangfold er at vi bygger ned artenes leveområder.

I kommuneplanen må vi stille bindende krav om å følge tiltakshierarkiet: unngå, avbøte, restaurere, kompensere.
Vi må også få på plass et naturregnskap som går i balanse eller i pluss. Naturregnskapet inkluderer et arealregnskap som viser endringer i arealene over tid, og regnskap som viser tilstanden til naturen og hvilke økosystemtjenester som finnes i kommunen.

Vi kan innføre naturbudsjett med konkrete mål for tilstand i hver naturtype/økosystem, samt underlegge disse budsjettene forvaltningsrevisjon for å påse at de følges opp.  Vi må unngå dispensasjon av planvedtak og spesielt i LNFR områder.
Ta ut viktig natur (myr, rødlista naturtyper, utvalgte naturtyper, kantvegetasjon, gammelskog, særskilt viktig kulturlandskap og strandsone) som ligger inne i planlagte bebyggelsesområder i kommuneplanen og omgjøre disse områdene til landbruks, natur og friluftsområder.

Kommunen må ha kompetanse på naturmangfold
Naturkompetanse i kommunen er viktig for å sikre ivaretakelse av naturhensyn i planleggingen. Vi bør opprette interkommunalt samarbeid om naturmangfold der det er hensiktsmessig. Vi må sørge for at kommunens skoler får ressurser til å delta i den naturlige skolesekken med gode skoleprosjekt.

Vi må bevare og skjøtte artsrike kulturlandskap
Og vi kan ikke tillate nedbygging av artsrike kulturlandskap som slåttemark og naturbeiteeng. Vi vil legge til rette for pollinerende insekter ved å skjøtte blomsterrike arealer riktig og ved å øke blomsterrike arealer og forekomster av død ved. Vi må benytte frø fra lokal flora eller regionale frøblandinger ved beplantning av grøntarealer. Kommunens grøntarealer (parker, grøntarealer, kirkegårder) må skjøttes slik at de bedrer leveområder for insekter.

Vi vil bevare gamle og artsrike skoger
Vi må være restriktive med tillatelser til bygging av skogsbilveger og til hogst i bratt terreng i nye områder. Nøkkelbiotoper i kommunen må kartlegges, og så må vi gjennom økonomisk bistand, rådgivning og krav i henhold til skogbruksloven
bidra til å verne gammelskogen, og særlig skog eldre enn 160 år, ved å motivere skogeiere til å foreslå skog til frivillig vern og ikke tillate bygging i verdifull gammelskog. Vi kan bidra til å redusere avskogingen i Norge ved å si nei til byggeprosjekter der det vokser skog. Vi må støtte initiativ til skogvern i kommunen for å bidra til å innfri målet om 10 % skogvern nasjonalt.

Vi må legge om skogbruket i kommunalt eide skoger til fleralderskogbruk, etter mønster fra Oslo kommuneskoger.
Vi vil innføre meldeplikt på hogst i kommunen, i henhold til skogbruksloven. Sv hensyn til miljøverdier vil vi unngå sprøyting, gjødsling og markberedning, slik skogbruksloven gir anledning til.

Detaljreguleringsplan for ny Lahaugmoen skytebane i Gjelleråsmarka var til politisk førstegangsbehandling juni 2023. Det var veldig gledelig at kommunedirektøren i sitt saksframlegg innstilte på at planene skulle skrinlegges. De negative konsekvensene for naturmangfoldet, landskapet og friluftslivet ville være for store. Dette er i tråd med hva som har vært MDG sitt standpunkt hele veien. Det er gjort funn av flere sjeldne og rødlista arter innenfor planområdet, noe det vil være svært kunnskapsløst å ikke ivareta. Gjelleråsmarka er dessuten et viktig nærfriluftsområde for en stor befolkning, i både Lillestrøm, Oslo og Nittedal kommuner. Dersom skytebaneaktiviteten i kommunen skal utvides bør man heller se på noen av de allerede eksisterende banene som finnes i Lillestrøm. Ta vare på Gjelleråsmarka! 

Vi må sørge for bedre vannmiljø i Lilletrøm kommune
Det er viktig at kommunen deltar aktivt i de aktuelle vannområdenes arbeid for bedre vannmiljø, bl.a. ved å bidra til å fremskaffe lokal kunnskap og forslag til miljøtiltak. Vi vil bidra til helhetlig vannforvaltning ved å bidra til å opprettholde vannområdekoordinatorer i vannområdene. Dette er essensielt for å sikre lokal medvirkning samt at kommunen får tilgang til kompetanse innen og holdes ajour med vannforskriftsarbeidet.

Det er viktig å ta vare på livet langs elvekanten og at kommunen følger opp forskrift om fysiske tiltak i vassdrag og vannressursloven §11 om kantvegetasjon langs vassdrag. Vi må få på plass en hovedplan for vannmiljø og avløp i kommunen som sikrer at avløpet renses fra suspendert stoff, organisk materiale, fosfor og nitrogen i tråd med gjeldende lovverk! Planen må omfatte avløp og overvann, og finne naturbaserte løsninger for å holde overvannet unna avløpsrenseanleggene. Det er en vinn-vinn situasjon å gjenåpne lukkede bekker og elver i kommunen for å gi livsrom til arter og sette bekkene i stand til å levere økotjenester, som å rense overvann.

Vi må redde myra

Det inkluderer Måsan ved Kjeller, som er den opprinnelige naturen i Lillestrøm. Kommunen må bli torvfri ved å stanse all bruk av jord med torv i kommunal virksomhet. Vi vil oppmuntre avfallsmottakene til å produsere torvfri kompostjord.
Vi vil også at kommunens innbyggere skal få kunnskap om hvordan man kan lage sin egen kompost.

Vi må unngå å bygge ned natur og lage en plan for å restaurere ødelagt natur

Vi må få en oversikt over områder i kommunen der det er behov for å restaurere tapt eller forringet natur. Dette blir grunnlaget for å utarbeide en restaureringsplan for kommunen. Kantsoner langs elver og vassdrag må revegeteres med stedegne arter.
Det er viktig å bevare sammenhengende naturområder som kan fungere som korridorer for arter når temperaturen stiger.
– prioritere naturbaserte løsninger for klimatilpasning i planleggingen. Det er viktig å unngå nedbygging av karbonrike arealer, særlig myr og skog, slik at arealenes evne til karbonlagring ivaretas. Arealene sikres gjennom bestemmelser i kommuneplanen. Vi må kartlegge «grå arealer» i kommunen som kan gjenbrukes til næringsformål eller utbygging av fornybar energi. Vi må unngå å bygge solceller i natur.

Innlegget er inspirert av Sabima – Naturens drømmekommune